Miljø

SMELLSIKKERT

Da Skjeggestadbrua kollapset, ble det lagt ned totalforbud mot å ferdes på restene. Hvordan var det da mulig å rive det som sto igjen? Svaret var en lang helg, lecakuler, en kjempekran og to medarbeidere uten høydeskrekk.

Down

2. februar 2015 førte et kvikkleireskred til at 100 000 kubikkmeter masse raste ut under sørgående løp av Skjeggestadbrua på E18 i Vestfold. Raset feide med seg en av bæresøylene og brua kollapset. På grunn av faren for nye ras var det strengt forbudt å bevege seg på og under brua etter raset. Utfordringen var å få revet den ødelagte brua uten å skade det parallelle løpet.

– Dette var en krisesituasjon som måtte løses raskt. Én time etter raset ringte vi politiet og tilbød vår bistand. Vi ser på slike situasjoner som et samfunnsoppdrag siden vi er en aktør med kompetansen som kreves for å løse slike oppgaver, forteller avdelingsdirektør Øyvind Omnes og prosjektleder Jarle Bøckman i AF Decom.

Også HMS/KS-leder Eva Therese Semb hadde en sentral rolle i prosjektet.

– Vi AF-ere har sikkerhet i ryggmargen –for oss er ikke HMS noe som står på et papir, sier hun.

EKSTREME UTFORDRINGER

Situasjonen var akutt og det måtte handles raskt.

– Vi ble kontaktet av Vegdirektoratet og spurt om vi kunne delta i en ekspertgruppe som skulle vurdere hvordan kollapsen kunne håndteres videre. 14 dager etter raset tilbrakte Jarle og jeg en helg sammen med andre eksperter for å gjøre disse vurderingene, sier Omnes.

– Dette var et oppdrag av de sjeldne. Vi sto i en situasjon der en delvis knekt bru sto i fare for å kollapse helt, så gode råd var i tillegg dyre. Konklusjonen ble at brua måtte ned, og dermed var det bare å sette i gang å rigge, legger Bøckman til.

Geologene konkluderte med at faren for nye ras var til stede. Løsningen ble derfor å bruke det fjernstyrte utstyret AF Decom hadde til rådighet.

– Grunnen var så ustabil at hele operasjonen måtte baseres på fjernstyring. Siden det var nødvendig å starte rigging umiddelbart, måtte prosjekteringen skje underveis, sier Omnes.

Både forberedelser, lading og sprengning skjedde uten at Jarle Bøckman og hans folk på noe tidspunkt befant seg usikret på eller under brua. Da sprengladningene skulle plasseres i bruas tverrsnitt ble to personer firt ned fra en 500 tonns mobilkran med 114 meters utlegg.

– Selv om løfteoperasjonene egentlig var ganske små, var det nødvendig med en så stor kran for at den kunne stå på trygg grunn, sier Omnes.

– For et utrent øye så det sikkert voldsomt ut, men det var den eneste løsningen som ikke utsatte våre folk for risiko. Oppdraget bød på ekstreme utfordringer siden ellers normale operasjoner, som det å lade og sprenge søyler, måtte skje uten å involvere manuelt personell. Vi brukte fjernstyrt gravemaskin, fjernstyrt borerigg og dessuten kameraer for å kunne se hva vi gjorde, sier Bøckman.

Kreative løsninger må til for å løse de vanskeligste problemene. Ofte finnes det ingen standardløsninger.

PROSJEKTLEDER JARLE BØCKMAN

Prosjektleder Jarle Bøckman, HMS/KS-leder Eva Therese Semb og avdelingsdirektør Øyvind Omnes i AF Decom slapp alt de hadde i hendene da Skjeggestadbrua kollapset.

KREATIVE LØSNINGER

For å unngå ytterligere belastninger på grunnen ble det under brua plassert 2 000 kubikkmeter lecakuler, rett og slett slike som brukes i blomsterpotter, for å dempe støtet da brua falt.

– Kreative løsninger må til for å løse de vanskeligste problemene. Vi driver daglig med oppgaver mange ikke vil ta i, og ofte finnes det ingen standardløsninger, sier Bøckman.

21. februar 2015 – knappe tre uker etter raset – ble den første sprengningen gjennomført, og 2700 tonn med betong smalt i bakken med et enormt drønn. Interessen fra publikum og media var stor – om lag 60 pressefolk var på plass for å dekke begivenheten.

– Vi hadde en sikkerhetssone på 500 meter og hadde plassert ut tett med vaktposter, og hadde også god bistand fra politiet. Det er en utfordring å detaljplanlegge et slikt prosjekt samtidig som medietrykket er så stort, men sprengningen gikk perfekt, sier Omnes.

– Den aller største suksessfaktoren i dette prosjektet er det fantastiske samarbeidet vi hadde på alle nivåer og i alle ledd, både internt i egen organisasjon, med kunden og med de andre aktørene i prosjektet. Alle hadde et felles mål: Å få ned brua raskt og trygt, sier Bøckman.

SIKKERHET I RYGGMARGEN

At adrenalinet pumper idet smellet fra sprengladningen kommer er ingen underdrivelse.

– Det er klart at det er et kick når det smeller, men vi har nok et litt annerledes forhold til det enn mange andre: Vi sprenger kun for å rive nøyaktig det vi skal og ingenting annet. I AF Decom har vi en organisasjon som er rigget for å tåle slike oppdrag som Skjeggestadbrua. Vi har både kompetansen, kapasiteten og gjennomføringsevnen. Organisasjonen er bygd opp av folk som i fellesskap tar de beste beslutningene, sier Bøckman.

– Vi har tillit til hverandre og kan hive oss rundt når akutte situasjoner oppstår. Og vi har sikkerhet i ryggmargen, det er vi nødt til når vi driver med så mange utfordrende oppgaver som vi gjør, tilføyer Omnes.

SKJEGGESTAD BRU

Den 2. februar 2015 førte et leirras til svikt i flere brupilarer på det sørgående løpet til Skjeggestadbrua i Vestfold. Statens Vegvesen konkluderte tidlig med at det sørgående løpet måtte rives, og AF fikk oppdraget som innebar en kontrollert nedsprenging av den skadde brua. Før sprengingen ble det lagt ut 2 000 m3 med Leca-kuler under det sørgående løpet som fungerte som pute for bruelementene da de falt ned under sprengingen. Alt arbeid under brua ble gjort med fjernstyrte maskiner på grunn av usikre grunnforhold. Boring, meisling og lading av salver foregikk fra korger som hang fra en mobilkran.

Oppdragsgiver: Statens vegvesen

KONTRAKTSSUM, MNOK

13

FERDIGSTILLELSE

2015

«Den aller største suksessfaktoren i dette prosjektet er det fantastiske samarbeidet vi hadde på alle nivåer og i alle ledd.»

JARLE BØCKMAN, PROSJEKTLEDER

FLERE SENTRALE PROSJEKTER

SÖDRA CELL TOFTE

Cellulosefabrikken på Tofte er historie, og et 120 år langt industrieventyr er over. Fabrikken er flyttet til Vietnam og AF har revet gjenværende bygningsmasse. Totalt 80 000 tonn betong gjenvinnes. Av dette vil ca. 8 000 tonn bli levert til deponi og det resterende blir knust og brukt til stedlig tomteopparbeidelse og igjenfylling av kulverter. Prosjektet vil oppnå en gjenvinningsgrad på 98-99 %.

Kontraktssum: MNOK 26,5
Ferdigstillelse: 2016
Oppdragsgiver: Södra Cell Tofte

SÖSBY19

Prosjektet omfatter riving av et 10 etasjers bygg som ligger på sykehusområdet til Södersjukhuset i Stockholm. Sykehuset er i full drift og hvert moment av rivningen må skje i samråd med sykehusvirksomheten. Teamet har først utført indre selektiv riving og sanering av asbest, før betongstammen og gjenstående konstruksjoner ble revet maskinelt.

Kontraktssum: MSEK 8
Ferdigstilt: 2015
Oppdragsgiver: Locum Landstingsfastigheter

REGJERINGSKVARTALET S-BLOKKEN

AF fikk oppdraget med å fjerne S-blokken i regjeringskvartalet, et av byggene som ble hardest skadet etter terrorangrepet den 22. juli 2011. Konstruksjonene ble først sanert manuelt. Betongskjelettet ble revet av rivemaskiner. Alle masser ble transportert til godkjente mottak. Blant annet 19 000 tonn betong, 130 tonn oljeforurenset papp og 120 tonn restavfall ble fraktet ut. 260 tonn metaller ble levert til gjenbruk. Sorteringsgraden ble 99 prosent.

Kontraktssum: MNOK 12
Ferdigstillelse: 2015
Oppdragsgiver: Statsbyg

HUNDHAMMERFJELLET VINDPARK

AF har spesialkompetanse på fjerning av vindmøller og ble hentet inn for å ta ned en av de største turbinene i vindparken på Nærøy, samt fire mindre turbiner på Vikna. De utrangerte vindturbinene legges i bakken med en spesielt tilpasset metode, og blir deretter hugget opp og sendt til gjenvinning.

Kontraktssum: MNOK 4
Ferdigstillelse: Desember 2015
Oppdragsgiver: NTE Energi

GOD DRIFT OG BEDRING I RESULTATENE

Miljø hadde et godt 2015 med unntak av deler av den svenske virksomheten. Markedet for mottak, behandling og gjenvinning av materialer er voksende. Dette, sammen med et godt marked for den tradisjonelle rivevirksomheten, gir gode vekstutsikter fremover.

AF er Europas største entreprenør innenfor riving og miljøsanering av bygg og konstruksjoner. Miljø har virksomhet i Norge og Sverige. Virksomhetsområdet har solid kompetanse innen fagområder som miljøsanering, riving, konstruktiv sprengning og gjenvinning. Strenge miljøkrav krever kunnskap om sikker håndtering av miljøfarlig avfall. Dette gjør at man oppnår en høy grad av gjenvinning.

Virksomhetsområdet Miljø består av enhetene AF Decom, AF Härnösand Byggreturer, Rimol Miljøpark og Jølsen Miljøpark.

AFs rivevirksomhet har i sine sanerings- og rivingsprosjekter en målsetting om å skape en høyest mulig ombruks- og sorteringsgrad. I gjennomsnitt ligger sorteringsgraden i AFs sanerings- og rivingsprosjekter på over 95 prosent.

AFs gjenvinningsvirksomhet har godkjente mottaksanlegg for avfall, i hovedsak betong, tegl, asfalt og tradisjonelle gravemasser. I AFs miljøparker sorteres, renses og resirkuleres rene og forurensede masser for videre gjenbruk av førsteklasses resirkulerte materialer.

Rimol Miljøpark i Trondheim har Norges mest høyteknologiske mottak for rensing og gjenvinning av forurensede masser. Utenfor Lillestrøm mottar Jølsen Miljøpark betong, tegl, asfalt og kabel, og tilbyr resirkulerte materialer til nye bygge- og anleggsprosjekter i østlandsregionen.

Miljøparkenes gjenvinningsløsninger samt parkenes strategiske beliggenhet, bidrar til reduserte transport- og deponikostnader for kundene. Samtidig spares miljøet for unødvendige utslipp.

KORT OM 2015

Miljø leverte en omsetning på MNOK 687 (709) og resultat før skatt MNOK 46 (39). Resultatmarginen for 2015 økte til 6,7 prosent sammenlignet med 5,5 prosent i 2014.

Den norske virksomheten har hatt stabil drift og gode resultater i 2015. Oppdraget med å sprenge Skjeggestadbrua fikk stor medieoppmerksomhet og ble vellykket for AFs del. Virksomheten opplever godt tilfang på nye prosjekter.

Den svenske virksomheten hadde varierende resultater i 2015. AF Härnösand Byggreturer hadde høy aktivitet og gode resultater i 2015. AF Decom AB, som har hatt svake resultater en periode, ble besluttet operativt nedlagt i 2015. Aktivitetene innen lettriving og tungriving ble overført til henholdsvis AF Härnösand Byggreturer AB og AF Decom AS.

AFs Miljøparker har begge god drift og gode resultater i 2015. AF Gruppen solgte i første kvartal 2016 de resterende 50 prosentene av BA Gjenvinning AS til Gunnar Holth Grusforretning AS.

Ordrereserven til Miljø var ved utgangen av 2015 MNOK 216 (175).

MARKEDSUTSIKTER

Aktiviteten i Miljø henger sammen med den generelle aktiviteten i bygg- og anleggsmarkedet. Positive utsikter for anleggsmarkedet i Norge, forventning om ytterligere prisvekst i boligmarkedet, og et stabilt antall igangsettingstillatelser for 2016 vil ha en positiv innvirkning på etterspørselen etter rivetjenester. Den samme tendensen ventes i Sverige, der prognosene indikerer vekst i bygg- og anleggsmarkedet i 2016. Samlet sett gir dette gode vilkår for virksomhetsområdet Miljø.

STRATEGI

Forretningsidéen til Miljø er gjennom spisskompetanse å tilby løsninger som møter kundenes miljøutfordringer. Den landbaserte rivevirksomheten skal drives videre med kjernevirksomheten i fokus og naturlig utvikling av tjenestespekteret i Norge og Sverige. Rivevirksomheten i AF skal kjennetegnes ved sikkerhet og ivaretakelse av det ytre miljø. Analyse og kartlegging av riveprosjekter sikrer riktig sortering og håndtering av alt avfall. Det arbeides med å få tilstrekkelig volum på rivevirksomheten i Sverige, samtidig som AF bidrar til en ventet konsolidering og profesjonalisering av det svenske rivemarkedet. Veksten forventes å fortsette gjennom å utvide det geografiske satsningsområdet og vil realiseres både gjennom organisk vekst og oppkjøp.

Omsetning Mnok

687
6%
AF Gruppen 12 398

Driftsresultat Mnok

45
4%
AF Gruppen 1 010

Ebit (%)

6,6% icon

Ansatte

198
7%
AF Gruppen 3 030

Miljø består av

  • AF Decom
    Rimol Miljøpark
    Jølsen Miljøpark
  • AF Härnosand Byggreturer

Geografisk tilstedeværelse

  • Norge
  • Sverige
map

NØKKELTALL

Beløp i MNOK 2015 2014 2013
Inntekter 687 709 684
Driftsresultat (EBIT) 45 41 40
Resultat før skatt (EBT) 46 39 38
EBIT % 6,6 % 5,8 % 5,8 %
EBT % 6,7 % 5,5 % 5,5 %
Ordrereserve 216 175 215
Scroll right Scroll left